SmuleSkogen logo
Til SmuleSkogens forside
Tekster skrevet av Sigrun J Karbu
Debatt om samfunnstema og verdier
Debatt om kvinnesak og feminisme
Hverdagen i SmuleSkogen
Innlegg til ettertanke
Bildearkiv
Store og små ideer til hus, hage, mat og sammen med barna
Tips, spillelister, nye smaker og andre oppdagelser
Om SmuleSkogen
Tante Pimpernell sin nettbutikk
Tante Pimpernell, nettbutikk

SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
Stillheten mellom oss!

øye, nærbilde, blå toner, SmuleSkogen, Sigrun J. Karbu

Vi nordmenn er erke typisk gode på ikke å si det vi egentlig mener! Men vi er konger og dronninger av å oppføre oss ordentlig, i det minste følge vanlig kutyme. Vi går derfor i store sirkler rundt det vi egentlig ville eller burde ha sagt! Vi mener ikke overdrevent mye, med mindre det er vedrørende ukens sportsresultater eller de ekstreme værrapportene. Vi forholder oss så nøytrale som mulig, kanskje særlig hvor vi helst burde kommet med positive tilrop eller høylytt støttende klagesang.

Det er når det blir vanskelig at vi Nordmenn stilner, og at stillheten mellom oss blir kvelende!

For det er så vanskelig alt det som ikke omhandler jovial jubel og sportslig medvind at vi skyr det for alt det er verdt. Slik at de som har det vanskelig i utgangspunktet blir straffet dobbelt for sitt uhell. Ikke bare av vanskelighetene selv men også av stillheten som oppstår rundt den. Skal man lide, får man saktens gjøre det alene, så alle andre kan kose seg med feriehistorier og gullmedaljeutdelinger i OL.

Den mest velkjente Norske unna manøver fra det vanskelige er kanskje nettopp det å si absolutt ingenting heller enn å si noe forkjært!

Vi er verdensmestre i å mestre frykten for å dumme oss ut! Vi kan utsette lenge det vi vet vi burde gjort. Den støttende telefonen til venninnen vi vet er i ferd med å gjøre oppbrudd i heimen. Forståelsen og medfølelsen til svigerdatteren som ikke lengre orker å late som alt er okay rundt fulldekket julebord. Tålmodighet med den yngste sønnenes gjentatte for sent komminger som alltid er familieselskapets vitsemoment! Det er mye enklere å trykke ut et sørgmodig gråte emoji på Facebook over verdens generelle urett enn å ha reel og åpenlys sympati med sin neste. Vi er ikke gode på å si ifra helt enkelt, der vi kanskje ser at grensen er nådd og vitsen for lengst har mistet sin humorverdi! I stedet er det kanskje enklere å le med, være joviale, for ingen vil være den alvorlige som heller klapper sidemannen på skulderen og harker frem et velment; ″Hvordan går det egentlig? ″

Nei, la nå det vanskelige ligge, la oss gledes isteden over OL resultater og sol på søndager. La de pinte pines og la oss andre få ha moroa i fred!

Kunne vi alle blitt litt bedre på å trøste den som trøstes bør, eller burde triste voksne bare bite i hop og late som så godt de kan?  

Sigrun J. Karbu
Tunge bundet av den kveldende stillheten …


Instagram #SmuleSkogenFacebook SmuleSkogenRSS-feed SmuleSkogenEmail SmuleSkogen



 
Webdesign av Sigrun J Karbu