I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Følg SmuleSkogen på
Følg SmuleSkogen på Facebook, YouTube, Instagram og RSS-feed

post@smuleskogen.com


Twingly Blog Search ShowBlog=NO blog:http://www.smuleskogen.com/ sort:published Recent posts
 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Hverdagsmaraton og tankebedrifter! Ny vår - nye muligheter!?

primula, gule prestekrager, smuleskogen 

Dagens tankebedrift er i hovedsak dette:
Hva synes dere egentlig
dere 87 flotte folk på Facebook og dere andre besøkende her i den virtuelle skogen? Er SmuleSkogen.com viktig i den store sammenhengen eller bare en tullerusk frøkens tidsfordriv? Blir det helt enkelt nok blomster, reparasjonstips og alvorlige leserinnlegg?


Man skulle ikke tro at jeg hadde det travelt, jeg som bare er hjemme. Men selv dagene i skogen kan bli hektiske når en arbeidsoppgave tar 3 dager å utføre. Og når man i tillegg blir beleiret av Herr forkjølelse i en drøy uke før selveste 17. mai, havner man fort bakpå med alt som skal gjøres. For merkelig nok passer det aldri at den herren kommer på visitt! Det største problemet med at han svinger innom er vel at han alltid blir for lenge og at han etterlater seg smuler og snørrpapir over hele huset. Ingen trivelig gjest med andre ord. Så både jeg og lillefrøkna er fornøyd med at han nå har tatt hintet og har begynt å pakke med seg sin tannkost og andre saker etter denne besøksrunden.

Nå som også 17. er overstått for i år og man ikke lenger kan unne seg en is midt i uka med påskudd av at man trener til nasjonaldagens spisemaraton, går vi igjen inn i vanlige uker! Uker man strengt tatt burde fylt effektivt med vårrengjøring og hagearbeid. Men kroppen er dessverre ulydig, særlig etter alt for mye togmarsjering med paraply i går! Så dessverre ble det innedag i skogen, selv om vi har finværet vi skulle hatt i går med både oppholds og delvis sol.

Heldigvis og uheldigvis har de siste uker gitt meg god tid til å tenke, innimellom klesvaskingen og feberfantasiene. En slags halvårsevaluering nærmest, over hvordan jeg burde porsjonere ut mitt begrensede overskudd og om jeg eventuelt må sette bremsene på en ellers overivrig innsatsvilje. Det er ikke lett å mestre når hodet sier kjør på og kroppen hele tiden drar i den røde stopp snora! Gamlisreferanse her for de som er så gamle og fikk oppleve at bussen hadde stoppsnor og ikke stopp app!

Seriøst tror jeg kroppen min burde hatt seg et samarbeidskurs, slik at den hadde innsett hvem som faktisk er sjef for maskineriet her!

Ikke kan jeg gi den fyken heller, selv om den skjøter jobben sin slepphendt og med alt for mange uautoriserte pauser! Det er ikke enkelt i det hele tatt å prestere når en føler at man stagnerer i alt en prøver seg på.

SmuleSkogen anno 2012, spindelvev, skogen  

Slik som dette nettstedet mitt for eksempel. Det har det siste halve året blitt stående litt på stedet hvil og ikke blitt etterfylt. Samtidig burde jeg strengt tatt takke hver enkelt av dere 87 som følger SmuleSkogen på Facebook med et tusen takk og et håndtrykk. Uansett hvor overfladisk noen synes likes og smilefjes i kommentarfeltet er, er det godt å bli sett for det en driver med!

Også med kommentarer i kommentarfeltet her på nettsiden og oppmuntrende eposter, blir det enn om sjeldnere, et godt klapp på skulderen som vi alle trenger innimellom. Selv om jeg også gjerne skulle sett at noen gav meg en muntlig tilbakemelding om mine sysler over en kopp kaffe helt enkelt! Men kanskje er det slik for oss alle, at det vi selv ser som viktig i maratonløpet som hverdagen er, ikke fanges opp av de rundt oss som like viktig.

Kanskje er det vel kjapt å tenke at bloggere skriver bare for sin egen del, eller at vi som programmerer egne nettsider gjør det for kuriositetens skyld fordi vi trives best hjemme på fritiden. Det samme tenker vel nerdene om sportsfolka, som isteden bruker sin tid i studio eller på reelle maraton og konkurranser i friluft. "De gjør det for sin egen del" og vi behøver ikke oppmuntre dem mer en nødvendig!

E18 ut av Oslo, trafikk, motorvei, travel hverdag, hverdagsmaraton

Kanskje har vi alle vansker med å finne tid til å være tilstedeværende ærlig med hverandre. Det har blitt så mye enklere å trykke liker via mobilen, enn å si rett ut "bra jobba" med tredoble utropstegn og et fysisk klapp på skuldra.

Slik sett kan det også se ut som at min virtuelle skog, fylt til randen av ord og bilder har stagnert på linje med arbeidsmoralen til mitt fysiske meg! Kanskje er det på tide å gjøre noe annet? Skrive noe annet, et annet sted og heller legge energien i å jage Herr forkjølelse ut av huset før sommeren!?

Omprioritere helt enkelt og finne en ny fane å gå under i toget! Kanskje får jeg revurderer litt fremover hvor mye tid jeg legger i min virtuelle skog!? Hva tror du?

Innspill er som alltid velkomne både i kommentarfeltet nedenfor, på Facebook, på epost eller over en kopp kaffe her i hagen!

Så igjen:
Hva synes dere egentlig
dere 87 flotte folk på Facebook og dere andre besøkende her i den virtuelle skogen? Er SmuleSkogen.com viktig i den store sammenhengen eller bare en tullerusk frøkens tidsfordriv? Blir det helt enkelt nok blomster, reparasjonstips og alvorlige leserinnlegg?


Sigrun J. Karbu

I tenkeboksen…med en uvillig arbeidsmaur på slep…

Flere blogginnlegg finner du her
Følg SmuleSkogen på Facebook for siste oppdateringer!


   Til toppen av siden