I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Følg SmuleSkogen på
Følg SmuleSkogen på Facebook, YouTube, Instagram og RSS-feed

post@smuleskogen.com


Twingly Blog Search ShowBlog=NO blog:http://www.smuleskogen.com/ sort:published Recent posts
 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Noen må våge å gå foran!
Tar vi andres virkelighet på alvor ofte nok?

fri som fuglen, lys i horisonten, himmel
Noen må våge å gå foran, selv om de ikke kan være sikre på å finne frem i mørket!

I løpet av uken har det vært flere sensitive tema oppe i media. Særlig NRK har vært dyktig til å ta tak i disse saker som mange av de andre mediehusene aldri ville våget å ha på forsiden av sine nettutgaver. Saker som berører oss som mennesker og medmennesker. Saker som dessverre ikke selger aviser, men som like fullt er viktige.

For meg startet ukens fokus med dokumentaren på NRK: Noen må ta kampen! Der vi møter Isah som måtte bryte med familien for å kunne være seg selv fullt ut. Dessverre er ikke Isah sin historie unik, dessverre er ikke aksept for ”annerledeshet” likestilt med ”normalitet” i vårt samfunn.  Dessverre ser vi at veien mange unge må gå, for åpent å kunne være seg selv, er både lang og farlig. Selv om vi er godt inne i det tyvende århundre, er det mange tabuer iblandt oss. Selv de som kommer til Norge i redsel for sitt eget liv i hjemlandet. Som flykter, med store forhåpninger om å kunne få muligheten til å være seg selv fritt her i Norge, møter stor motstand og motgang.

Er det kanskje på god tid at også normalen stiller seg opp og tar et standpunkt til at den urett mange unge opplever i samfunnet vårt, kun fordi de er seg selv, ikke er akseptabel?

Det er virkelig på tide at vi som samfunn trer støttende til, ikke bare med faklene og støtten vår når alt har gått galt. For vi er medmennesker først og fremst. Uten det blir det ikke mye til samfunn. Vi må faktisk ta mer inn over oss de vansker andre medmennesker møter i vårt samfunn, selv om vi måtte kjenne ubehag eller være uenige med deres livsvalg og situasjon. Å se andres problemer er å anerkjenne at de er virkelige.

I går delte Kronprinsessen rørende sin virkelighet som pårørende. Og hvordan hennes fars alkoholmisbruk påvirket hennes virkelighet som barn. Jeg reiser meg og applaudere dette, for vi trenger sterke ambassadører for den virkelighet mange barn gjennomlever fordi deres foreldre har et rusproblem. Vi trenger mer åpenhet om dette temaet, særlig fra de pårørendes side av saken! Slik at alle de barna som bærer en slik hemmelighet ikke behøver å føle seg så absolutt alene.  

Når noen deler sin virkelighet gjør de det samtidig så mye lettere for andre som bærer en slik virkelighet alene!

Derfor er det viktig at vi også tør å snakke om disse temaene, selv om det kan være vanskelige både å ordlegge og dele slike opplevelser. Det å se og annerkjenne det som er vanskelig for andre, bedrer oss som medmennesker og samfunn. Når vi uten fordommer, tør å se rett inn i ansiktene til de som så modig deler av sin virkelighet, vokser vi som mennesker.

Etter en uke med fokus på samfunns og medmennesklige saker, må jeg si at nesten ikke kjenner meg igjen i det samfunnet jeg er en del av.

Jeg savner at slike saker blir fulgt opp av media og ikke bare forsvinner lenger og lenger ned på forsidene uten at de blir belyst skikkelig. Har vi det så travelt at vi ikke har tid til å være medmennesker?


Sigrun J. Karbu

Har et ønske om å forstå andres virkelighet.

Flere blogginnlegg - Følg SmuleSkogen på Facebook!

Blogglisten