I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Dyrevelferd på ferie!
Er det slik at ferien gir folk samvittighetsamnesti eller skal en bare ta vare på dyrene sine når det passer inn med ferieplanene?

Hr Hermannsen En katt i sin beste alder

Vi nærmer oss innspurten til feriesesongen, fellesferien er i sikte og vi venter spent på sommer, sol og fri. Men er det blitt slik at vi også kan ta ferie fra samvittigheten vår, og samtidig velge bort noe av ansvar i påskudd av at vi jo tross alt skal på ferie?

Allerede i mai måned 2013 var den første overskriften med dumpet pappeske med kattunger å finne på Adresseavisens nettutgave og det var sikkert ikke den eneste i løpet av våren. Selv om det ikke ble skrevet om de andre nådeløse pappeskene i avisen utover ukene mot sommeren. I pappeskene som dukker opp hver sommer ligger nemlig de kattungene folk ikke har planlagt de skulle ha før sommerferien. Kattungene som de heller ikke har tatt noen beviste grep for å forhindre midt i ferieutfarten. Avisene vil i løpet av sommeren fylles opp av gratis kattunger med nusselige uskyldige blunkende øyne fordi enkelte mennesker ikke tar ansvar for dyrene sine. De heldigste av sommerens sikkert flere hundretalls kattunger havner i løpet av sensommeren og høsten forhåpentligvis i gode hjem så snart folk kommer hjem fra ferie. Men hva med alle de kattunger og andre dyr som må pines til døde i pappesker og bur omkring i landet hver eneste sommer fordi enkelte ikke vil ta ansvar for de dyrene de har tatt til seg?  

Min gode nabo jobber som frivillig for Foreningen for omplassering for dyr
inne i Trondheim. Hvilken suveren innsats hun og mange andre daglig legger ned i å ivareta alle de dyr og da særlig katter folk ikke ser seg i stand til å ta vare på særlig nå midt i ferietiden. For sommeren er høysesong, ikke bare for bading og is-spising i dette landet, men høysesong for å kvitte seg med husdyr som ikke passer inn i ferieplanene. Gjennom hele forrige sommer kunne en nesten daglig lese både på papir og på nettavisene om dyr som ble dumpet når folk drar på ferie! Og noe sier meg at det ikke blir annerledes denne sommeren heller! Men dette får meg til å undres:   

Hvor dyrebart er livet til for eksempel en katt, for folk flest?  

For det er som oftest katter og kattunger som dumpes. Katter som ingen vil ha, og katter som ingen har tid til. Kattunger som ikke var planlagt og katter ingen gidder å ordne ferievakt for! Er det slik at sommerferien gir folk samvittighetsamnesti? Amnesti fra å bry seg om husdyr de resten av året sørger for som en del av familie. Eller er disse folkene som forlater dyrene sine i ferien, folk som generelt er samvittighetsløse året rundt også. Og som nok aldri skulle hatt dyr i utgangspunktet? Hvorfor tar mange så lett på liv som er pelskledde og ikke har noen stemme å rope høyt med når vi mennesker begår urett mot dem.

Hvorfor mangler så mange mennesker innsikt i dyrevelferd og empati med dyr i vårt ellers så moderne og humane samfunn?

Som tenåring hadde jeg en katt som het Lille My. Hun var min kompanjong og til stor trøst gjennom ungdommstidens mange små og store kriser. Ingenting trøstet som å stryke kinnet inntil en silkemyk kattekropp som malte beroligende når verden gikk en imot og de voksne bare var dumme. Jeg har nok alltid hatt et ekstra godt øye til dyr og da særlig til katter. Og fint kan det være, lærerikt og karakterdannende å vokse opp med dyr når du er barn. Du lærer deg å ta ansvar for dyret, stelle pent med det og være empatisk for dyrets egne behov for ro, hvile og pleie hvis det bli sykt eller skadet!

Lurven

En annen katt jeg hadde som barn het Lurven. Lurven ble dessverre syk, veldig syk, så syk at dyrlegen og foreldrene våre helst ville avlive han. Men vi nektet, min søster og jeg, for det fantes medisiner, det fantes en kur for å gjøre katten Lurven frisk. En tablettkur som ville redde dyrevennen vår, selv om det ville ta tid, være mye arbeid p.g.a oppkast og diare. Men vi stod på, vi ga han tablettene han ikke ville ha, tørket opp etter uhellene og pleide vår pelskledde kamerat frisk igjen. Kanskje var det i disse dagene vi lærte oss verdien av en katts liv. Verdien av vennskap og omsorg. Verdien av å være et omtenksomt menneske som bryr seg om sine medskapninger selv om de til tider kan være brysomme og masete.

Min katt i voksen alder heter Hemannsen, han er pussig nok sort og hvit han også som katten Lurven som jeg hadde som barn. Men han maser, så jeg kaller han av og til bare for ”Maseren”! Og når han ikke får respons ved å mase, går han like greit løs på inventaret for å oppnå det han vil. ”Monster Mansen” er også et av hans mange kjælenavn, når han for eksempel gikk løs på gamlekatten Pelles nese av ren kjedsomhet eller til stadighet drar verandaen full av ulike sorter døde fugler og mus. Men han er min venn, min pelskledde kompanjong, min silkepus og klagemur når verden går meg imot. Han gir meg så mye, selv om han til tider han være både en ”brutus” og en skikkelig ”umuligpus”! Så jeg passer på han, for det er det venner gjør for hverandre. Jeg gir han mat og vann, myke fleecepledd å sove på, og dyre turer til dyrlegen når han for n'te gang har vært i slåsskamp med nabokatta. Jeg ordner med ”kattevakt” når jeg skal reise bort, og en aldri så liten nissepresang under julegranen med påskriften: Til Hr.Hermannsen, fra Nissen! For jeg er opptatt av at kameraten min skal ha det godt, så lenge jeg får ha ham hos meg. Jeg har påtatt meg dette ansvaret for et levende vesen, et ansvar jeg ikke kan ta ferie fra bare fordi det er sommer!

Hermannsen, politi, Lauritz

I USA gjør de mye rart. De saksøker hverandre for noe så lite som en flis i fingeren eller fordi sodaen ikke hadde den forventede antall bobler. De gjør mye rart som resten av verden bare rister på hode av og sier ”typisk amerikanere”. Men en ting synes de likevel å ha innsikt i, og det er dyrevelferd. I enkelte stater har de en strengere dyrelovgivning en vi i Norge noen gang kunne håpet på å ha. En lovgivning som ikke bare forbyr overgrep mot dyr, men som i tillegg straffer tilstrekkelig de forbrytelser som begås mot dyr. Et eget dyrepoliti har de også i mange stater. Du har kanskje sett dem i aksjon på Animal Planet, Dyrepolitiet som farter rundt og redder alt fra kassevis med katter til avmagrede hester som er overlatt til seg selv. Kanskje har vi noe å lære av USA, i måten de tar dyrevelferd på alvor. Men samtidig så tenker jeg at det burde være overflødig å skulle lære det via tv-underholdning hvordan en ikke skal behandle dyr. Eller blir Norge kanskje også nødt til å opprette et eget dyrevelferdspoliti som ivaretar rettighetene til nasjonens dyreborgere, for at den menige nordmann skal ta dyrevelferd på alvor?  

Eller er dyrevelferd et ansvar hver og enkelt av oss må ta inn over oss, og lære videre til våre barn. Selv om vi nå snart går ut i sommerferie?  


Den gale kattedamen
Sigrun J. Karbu

3. juli 2013

Les mer om dyrevelferd på:
Foreningen for omplassering av dyr Trondheim
Dyrebeskyttelsen Norge
NOAH   


Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke


comments powered by Disqus
        Blogglisten